Kristiansand - Langeland

Så var vi endelig klare til å dra. Etter en uke med flytting av mesteparten av vårt jordiske gods (opp på loftet), rydding og utvasking av hus, salg av Lada'n og klargjøring av Walzing Matilda kastet vi los fra Korsvik (i Kristiansand). En uke senere enn planlagt kunne vi endelig sette vi kursen sydover, mot kulingen som blåste i Skagerrak. Vi ankret opp i Stokken (fortsatt i Kristiansand for dem som ikke er lokalkjent), men vi var i hvert fall underveis.

Neste morgen var vi av gårde allerede klokken 04.00. Vinden var løyet, og nå ville vi forlate gamlelandet. Vi heiste vår nye genaker og satte kursen mot Skagen. I fin seilas ble Norge stadig mindre akter, for tilsutt å forsvinne helt.

Utenfor Hirtshals begynte vinden å friskne på igjen, og genakeren ble byttet ut med genoan, som snart måtte reves. Bølgene ble også friskere, og nå og da tårnet de seg opp som berg bak oss, gjerne to - tre stykker i slengen, løftet Waltzing Matilda opp på bølgekammen og sendte henne nedoverbakke mens vannet fosset og bruste langs skutesiden. Vi målte hele 15,2 knop på en av disse bølge turene.

Da vi ankom Skagen på kvelden, fikk vi høre at Sylvi Ana (fergen mellom Kristiansand og Hirtshals) var innstilt pga dårlig vær, så det fikk oss naturligvis til å føle oss enda litt tøffere.

Første del av vårt Danmarks opphold kan sammenfattes i få ord. Vått og kaldt både i luften og vannet, relativt kraftig vind rett i baugen og motstrøm på 1 - 2 knop. Slik var det i Skagen, Fredrikshavn og  Sæby.

Baskende mot vinden med 3 knop gjennom vannet fristet ikke til lange turer, så derfor ble de første etappene så korte.

I Fredrikshavn ble vi faktisk liggende et ekstra døgn i påvente av bedre vær. Vi benyttet anledningen til å ta en tur i byens gågate, hvor vi konstaterte at Fredrikshavn var en typisk shopping by, beregnet på å friste flest mulig nordmenn og svensker til å legge igjen mest mulig penger. Gågaten var full av nordmenn og svensker som mer eller mindre edru hastet av gårde for å rekke mest mulig før fergene returnerte til hjemlandet.

Nei, da var det mye koseligere å ta en tur til Bangsbo, gå gjennom Vandværksskoven med sine ærverdige bøketrær og følge veien opp til Pikkerbakken med nydelig utsikt over havnen og byen. I skogen fikk Anette sett haren på nært hold, og vi fant kantareller langs stien.

Tirsdag 3. juli løyet vinden, og selv om den fortsatt kom rett i baugen og vi hadde motstrøm, slapp vi stampingen på vei mot Grenaa. 

Dagen etter var det Ballen havn på Samsø som var målet, før vi satte kursen mot Storebæltsbroen og Nyborg.

Nå var vi lei av lange etapper, og da solen tittet frem fra skydekket bestemte vi oss for en rolig dag med vask og arbeid på båten.  

Anette, Andreas (han fikk valget mellom å være med eller vaske båten) og jeg (Cecilie) tok en mer eller mindre frivillig tur til strendene ved Storebæltsbroen. Selv om vannet holdt knappe 16 grader, tok Anette og jeg et kort, men forfriskende bad. Vi syntes vi var riktig tøffe, mens Andreas nøyde seg med vask av føttene og uttrykte skepsis til  vår dømmekraft.

Med yr i luften satte vi mandag morgen kursen videre sydover. Nå seiler vi i fin seilas langs Langeland. Været har klarnet opp, og selv om det fortsatt er litt disig er vi optimister og tror på en fin dag. Rudkøbing på Langeland blir siste stopp før vi seiler inn i tyske farvann.

Så selv om den den store sommerfølelsen foreløpig ikke har overmannet oss, håper vi på varmere og tørrere rapport i neste reisebrev.

PS. Hvis noen savner bilder, har det sin enkle forklaring. Det første som gikk i stykker, nest etter en rift i vår nye Genaker (Bjørn lever så vidt enda) og dusjen bak, var scanneren. Og enda har det bare gått en uke...

Vi håper å få kjøpt nytt digitalt kamera i løpet av uken. Da blir det bare velstand...

Oppdatert 08.07.02 av Cecilie Simon Husebye