Gaeta og Pompeii

Her har vært et massivt press, både fra naboer (i de andre båtene her) og ungene om at vi skal bli.

Og når ungene trives, da trives jo vi voksne også naturligvis.

Ja, som dere kanskje forstår er vi fortsatt i Gaeta og her regner vi med å bli til rett over nyttår.

Anette er som vanlig en travel dame. Nesten hver morgen står hun opp før alle oss andre. Det er ikke for å lage frokost til oss, men for å slippe og sloss med Andreas om pc'n. Hun spiller spill eller ser DVD (vanligvis Harry Potter som hun nå kan utenat både på norsk og engelsk).

Etter frokost er det et par timer med lekser (altfor mye i følge den unge damen) og resten av dagen løper hun stort sett rundt og leker med de andre barna. Det er 7 barn her nå. Charlotte (9) og Martein (10) fra Nederland, Sarah (7), Adam (10) og Danny (13) fra USA og naturligvis våre to. De er ofte sammen og leker, ser på video eller sykler til stranden for å bade og spille baseball eller fotball. (Vanligvis europeisk, men de har prøvd seg på amerikansk fotball også).

Anette har også begynt med tennistimer tre dager i uken, og tre kvelder spiller hun volleyball på et italiensk lag. Så hun har ikke så mye tid til å lengte hjem for tiden.

Alt foregår på engelsk (bortsett fra volleyballen hvor de bare snakker italiensk), så Anette gjør virkelig fremskritt både når det gjelder å forså og snakke engelsk.

Andreas trives også, selv om han ikke har det fullt så travelt. Han benytter enhver anledning til å spille Morrowind (dataspill for de uinnvidde), for nå har vi strøm ombord og slipper å tenke på at batteriene blir utladet. Når han blir kastet vekk fra pc'n leser han mye. Han har sannsynligvis lest flere engelske bøker på denne turen enn han hadde lest norske før vi dro.

Det er ca 15 båter som overvintrer her i marinaen i år. De kommer fra Norge (i tillegg til oss er det Pernoll fra Stavanger med Gaute og Signe Birkeland ombord), Sverige, England, Nederland, Belgia, USA, Australia og Canada. Vi blir nesten som en stor familie og det blir arrangert mange hyggelige sosiale aktiviteter som alle kan være med på.

30 oktober var det Halloween, og alle ungene (bortsett fra Andreas som naturligvis ikke lenger anser seg som barn) gikk "Trick or Treat" (omtrent som julebukk). Kveldens fangst var nok til å gi ethvert normalt barn høye blodsukkerverdier i flere dager fremover. På kvelden hadde vi besøk, og fikk prøvd ut hvor mange det er plass til ombord. I salongen gikk det 7 barn med hver sin store godtepose (Andreas fikk sin del av godteriene) og i cockpiten 10 voksne med hvert sitt glass med vin. Vi voksne avsluttet kvelden med en runde "Trick or Treat" i båthavnen, slik at de som hadde lagt seg skulle forstå hva de hadde gått glipp av.

Grillparty har vi også hatt, og i går (13 november) hadde vi vår andre quiznight på en av Gaetas lokale restauranter.

Anette spiste som vanlig french fries (det er farlig å prøve noe nytt!), Andreas spiste innbakt pizza, og Bjørn og jeg T-bone steak. Nå har vi endelig lært at her i Italia er hovedrettene kun kjøtt, poteter og grønnsaker må bestilles ekstra, så denne gangen ble vi mette. Etterpå hadde vi en helt "uskyldig" spørrekonkurranse, som naturligvis aldri er helt uskyldig allikevel.

I slutten av måneden skal vi på amerikansk maner feire Thanks giving. Det blir spennende. Jeg lurer på hvordan amerikanerne har tenkt å få stekt kalkunene i våre små båtovner...

Hvorfor gjøre i dag det man kan utsette til i morgen, blir lett virkelighet når man skal være en stund i samme havn og tror man har all verdens tid til rådighet. Men en ekspedisjon har vi da vært på. 29. oktober bestemte vi oss for å dra til Pompeii. Først skulle vi ta bussen til Formia (nabobyen til Gaeta ca 5 km unna), deretter tog til Napoli sentralbanestasjon og så nytt tog til Pompeii.

Da toget til Napoli stoppet på en forstadsstasjon og alle gikk av, skjønte til og med vi at at dette toget ikke hadde tenkt å bringe oss helt til sentralbanestasjonen. "Linje dua" (med forbehold om feil i italiensken) ropte konduktøren etter oss og vi hoppet på lokaltoget som gikk fra spor 2. På toget fant vi en oversikt over hvilke holdeplasser toget stoppet på, men ingen av dem så ut til å være sentralbanestasjonen.

Bjørn protesterte for en gang skyld ikke, da jeg spurte en av medpassasjerene om hjelp. Hun forklarte vennlig hvilken stasjon vi måtte gå av på. Lokalstasjonen på sentralbanestasjonen het nemlig "Garibaldi" (eller noe lignende), og ingen glup person hadde tenkt på at det kanskje hadde vært lurt med litt informasjon om dette på oversikten over holdeplasser.

Vi kom oss av på riktig stasjon og fant toget til Popeii. Der ble vi vennlig men bestemt avvist av billettkontrolløren, vår billett var til et annet tog.

Da vi endelig fant ut hvor vårt tog gikk fra, hadde det gått for 5 minutter siden. Den eneste som var glad for det var Anette, for da kunne bruke den ekstra timen til å spise på Mc Donalds.

Toget som skulle gå fra spor 24 så helt tomt ut. Det var da rart, det skal jo gå om 10 minutter.

" Pompeii?" spurte jeg en konduktør som hastet forbi.

Han pekte videre mot enden av spor 24 og sa noe ingen av oss forsto.

Vi passerte flere tomme vogner, og så oppdaget vi grunnen til at toget var tomt. Det var to tog på spor 24. Det første sto "i opplag", mens det andre var det vi skulle reise med.

Mannen på turistinformasjonen i Pompeii pekte inn en gang, da jeg spurte om å få låne toalettet. Jeg hastet inn med Anette på slep, og åpnet døren til det jeg trodde var toalettet. Det var direktørens kontor og han så ut til å sitte i en viktig telefon. Mannen bak skranken kom stormende og geleidet meg til døren til høyre. Kanskje de burde sette skilt på dørene her!

Jeg lukket døren og trykket på det jeg trodde var lysbryteren. Lys ble det ikke, men alarmen derimot ringte øredøvende. På ny kom mannen bak skranken stormende, fikk slått av alarmen - og på lyset. Ungene sukket og registrerte det hele som en av mammas vanlige episoder.

Da vi kom tilbake fra vårt toalettbesøk, ga mannen bak skranken oss en bok om Pompeii han hadde liggende gjemt under disken. Han ville nok bli kvitt oss fortest mulig.

Så var vi klare for å se Pompeii.

24. august år 79 e.kr har Vesuv utbrudd. En enorm mengde av aske og lava velter ut av vulkanen og begraver områdene rundt.

Pompeii med sine 20.000 innbyggere blir begravd, og de fleste omkommer av gass eller blir begravd av et tykt teppe av utbruddsmateriale.

Fra en av Pompeiis gater.

I bakgrunnen ser man Vesuv.

Det gjør et sterkt inntrykk å se avtrykkene etter menneskene, liggende slik de gjorde da de døde. Her er avtrykkende etter 13 mennesker, sannsynligvis i familie med hverandre. De 3 kvinnene, en gammel mann, 7 barn og slaven deres omkom da de prøvde å flykte fra byen.

Fra en av de kombinerte møllene og bakeriene i Pompeii

Det var reklame i Pompeii også. Denne "pilen" uthugget i brosteinen viser veien til horehuset.

Pompeii var fullt av det vi i dag ville kalle vertshus. I hullene i disken satte man amforaene med vin og det ble også servert mat. Noen solgte til og med "fast food" til å ta med hjem. I dette vertshuset har man funnet inskripsjoner med kvinnenavn på veggen og i andre etasje er det rester etter mange små rom. Dette gjør at man tror at kundene ble tilbudt visse tjenester i tillegg maten.

Pompeii er fullt av vakre hus. Her er hus med gulvet dekket av mosaikk og anlagte haver med fontener. Veggene ble ble malt med dekorative bilder og mønstre.

Og noe av dette er fortsatt inntakt 2000 år etter.

Oppdatert 14.11.02 av Cecilie Simon Husebye

SPONSORER

LUNDE BÅT

KRISTIANSAND

DYREKLINIKK

Vaksine-

klinikken