Juleforberedelser i Gaeta

Desember har kommet med kjøligere vær, mange regnbyger og vind. Vi har funnet frem langbuksene og flecegenserne og det er bare på finværsdagene, når solen titter frem at vi fortsatt går med t-skjorte. Omtrent som tidlig på høsten hjemme altså. 

Vanntemperaturen synker også raskt og vi har ikke badet på en stund. Bortsett fra Anette da, som i iveren etter å plukke opp en tennisball fra vannet, stupte på hodet uti. Heldigvis ble hun raskt reddet av en lokal båt og kom fra det med skrekken. 

Vi har så vidt begynt med juleforberedelsene også, selv om det er litt vanskelig å komme i julestemning her nede. Anette og jeg har laget adventskalender som vi har hengt opp på veggen og de første julekakene er i boks. Skjønt det er ikke så lett og få tak i de vanlige ingrediensene her nede. Sirup er det for eksempel helt umulig å finne. Heldigvis hadde de en boks ombord på "Pernoll" (den andre norske båten). Det ble både pepperkaker og en liten pepperkakeborg, selv om sirupen gikk ut på dato i 98. En annen ting som er umulig å få tak i er brunt sukker, så våre tradisjonelle amerikanske sjokoladkjeks, har blitt til italienske sjokoladekjeks i stedet. De smaker ikke helt det samme og har en annen konsistens, men ellers går de ann.

Som alltid skulle vi prøvesmake julemiddagen på bursdagen min. Så 4 desember stilte vi opp hos vår faste slakter med et dårlig bilde av en norsk svineribbe. Maiale (gris), sa jeg og pekte på bildet. Slakteren strålte opp og durte ut på kjølerommet. Han kom tilbake med et passende ribbestykke, slang det på disken og fant frem kniven. I siste liten fikk vi hindret ham fra å kappe av alt fettet som vi skulle ha til svor. Det neste han forsøkte var å kappe ribben opp i skiver. No, no sa vi. Han smilte overbærende og ristet på hodet, før han pakket inn kjøttet.

Da vi kom hjem fant Bjørn frem en skarp kniv og barberte ribben. Vi ville nødig få hår i munnen. Da den var satt i ovnen spredde julelukten seg raskt og stemningen økte. Smakte utmerket gjorde den også, sammen med lokal øl og norsk akkevit innkjøpt på Helgoland på vei sydover. 

Forleden hørte jeg at for 20 - 30 år siden var ikke julefeiringen spesielt utviklet her i Italia. Kanskje det er derfor det ikke finnes noen spesiell Italiensk  julemat, eller at julen ikke begynner så tidlig her som hjemme. Først i begynnelsen av desember begynte butikkene å pynte til jul, og 10. desember tentes julegatene. 

Men koselig er det her i Gaetas trange handlegate, med små pyntete juletrær utenfor alle butikkene og julelys hengende mellom hustakene. Til og med i hovedgaten har de julepyntet alle palmene. Annerledes, men sjarmerende.

Kvelden skulle avsluttes på kino. Anette som har ventet og ventet på at "Harry Potter og mysteriekammeret" skulle komme på italienske kinoer, ble skuffet da filmen endelig hadde premiere i Roma, to uker senere enn i resten av verden. Og i Gaeta, hvor den kom enda en uke senere var den naturligvis, som alle andre filmer i Italia, dubbet til Italiensk. Men heldigvis viste en av kinoene i Roma Harry Potter i original engelsk versjon. Vi ankom kinoen med 5 par nye, tørre sokker (all sizes), satte oss godt til rette og tok diskret av våte sko og sokker. Gjett om det var deilig med tørre sokker  og en god varm kinosal.

Da vi kom av toget i Fomia kl. 00.15, var naturligvis siste buss til Gaeta forlengst gått. 

"Taxi?", spurte en eldre fyr med en knøttliten, utslitt Fiat Uno. Vi kunne ikke se at han hadde noen synlige drosjeskilt på bilen. 

"Quenta costa?" (Hvor mye?) spurte vi, klok av skade etter utallige ganger å ha blitt lurt.

"20 Euro" (ca kr 150) svarte han.

"No!" sa vi og syntes det var altfor dyrt for å kjøre oss de knappe 4 km til havnen. Vi ville ikke bli snytt for penger igjen.

Mannen trakk på skuldrene, og vi bestemte oss for å gå ned til sentrum for å finne en ordentlig taxi der.

5 minutter senere kom vi ned til hovedgaten, med en kald og utslitt Anette på slep. Her var det slett ikke noe tegn til noen taxi. En av barene holdt på å stenge, men barmannen var hyggelig og tilbød seg å ringe for oss.

Så sto vi utenfor baren og ventet på drosjen vår, og etter 10 minutter svingte en knøttliten, utslitt Fiat Uno rundt hjørnet, stoppet og åpnet dørene for oss. 

Som sild i tønne, helt sikkert stikk i strid med alle trafikkregler, ble vi kjørt tilbake til Gaeta.

Turen kostet 20 Euro.

19. desember kom Marianne og Håvard til Gaeta. I kofferten hadde de med seg pakker og julemat. Det eneste som gjenstår nå er juletre, så når vi har klarlagt en liten uenighet angående treets størrelse, er vi klare til å feire jul her i Gaeta.

Boun Natale!