Jul i Gaeta.

Anette var dypt bekymret. Hvordan skulle det bli jul her i Italia, hvor alt er så helt forskjellig fra hjemme. En ting er total mangel på snø, som det i følge Anettes alltid er i Kristiansand i julen, en annen ting er juletre, de vanlige juleprogrammene på TV og jule maten. Hun tvilte sterkt på om vi klarte å ordne julegrøt og marsipangris (hun liker ingen av delene) og ekte norsk julemat (hun er vegetarianer og spiser verken ribbe eller pinnekjøtt). Så når man er i utlendighet er tradisjoner viktig, i hvert fall for våre unger.

Skepsisen ble ikke mindre da "juletreet" vårt kom ombord. En 30 cm høy sypress i potte.

"Ikke grantre!" klaget ungene, "Det er altfor lite! Vi vil hjem!!!"

Etter at vi hadde hengt på den hjemmelagede julepynten, så treet riktig fint ut og stemningen roet seg noe.

Med besøk av Bjørns far tidligere i måneden og Marianne og Håvard til jul, hadde vi fått ombord pinnekjøtt, brunost, kålrabi og alt det andre det er umulig å få tak i her i Italia, og som trengs for å feire en "norsk" jul. På lille julaften gjensto det bare å handle svineribben hos slakteren. Vi gjorde som sist, stilte med bilde og håpet på det beste. Butikken var full, så det var bare å vente tålmodig.

I Italia er folk nesten alltid på jobb. Om de nesten alltid jobber er et ganske annet spørsmål. Så selv om mange arbeider 6 dager i uken og arbeidstiden er fra 09.00 - 13.00 og 16.00 - 19.00 (store variasjoner), skjer det som oftest ikke så mye.

Men etter hvert vender man seg til at butikkdamen fortsetter sin private telefonsamtale et kvarters tid til mens man må stå å vente, at varene du bestiller aldri kommer når de skal og at når du endelig nærmer deg ekspedering etter en halvtime i kø, bestemmer ekspeditøren seg for å gjøre noe annet, så du må stille deg bakerst i neste kø.

Men systemet har sine fordeler også. Her har man tid til å prate sammen, og mens vi venter hos slakteren får vi med oss en kort men heftig politisk diskusjon, litt spøking og latter, og en strofe opera.

Ribben skaper furore. Bildet blir sendt på omgang og heftig diskutert, men ingen, verken betjening eller andre kunder skjønner hva vi skal ha. Ingen kan engelsk heller, så slaktersvennen henter bakeren som anses som språkmektig. At bakeriet blir stående tomt mens han hjelper oss, bekymrer ham ikke det minste, der han kommer smilende inn i slakterbutikken og nikker gjenkjennende. Ny titt på bildet, forklaringer på engelsk, et par italienske ord og nye forklaringer. Endelig forstår han hva vi ønsker og formidler det videre.

"Ah, naturalmente!"

Griseskrotten hentes ut av kjølerommet og henges på en krok i taket (enda godt Anette ikke er med og ser dette!). Ribben fjernes, og før slakteren får tid til å fjerne svoren eller utføre annen ødeleggende knivbruk på ribben, får vi ham til å pakke den inn.

På kvelden steker vi halve ribben og julelukten sprer seg i båten. Med "Mikkes magiske jul" på DVD, deilig sprø svor, øl, akevitt, brus og forsmak på julekakene, blir det ordentlig julestemning ombord.

For båtens 10 - åring starter julaften tidlig. Hun har fått streng beskjed om ikke å stå opp før det blir lyst ute, så når den første lille lysningen endelig viser seg på himmelen er hun raskt ute av sengen. Da vi andre, atskillig senere, finner det for godt å krabbe ut av dynene, har hun allerede rukket å spise opp mesteparten av godteriene i julesokken og se "Mikkes magiske jul" på pc'n mange ganger. Det er ikke rart at hun er kvalm og ikke orker frokost.

Til lunch spiser vi risengrynsgrøt med mandel. Jeg er den heldige vinneren av marsipangrisen. Den marsipangrisen er jeg forresten veldig stolt av, for jeg har laget den selv. Den ser ut som en gris, i alle fall når man vet hva det skal være.

Middagen er enda mer imponerende enn marsipangrisen. Det er utrolig hva man kan tilberede på vår 2 - platers gassovn. Bare se på menyen:

Kald svineribbe, varm svineribbe, pinnekjøtt og medisterkaker servert med brun saus, ribbe - sjy eller pinnekjøtt - sjy etter eget valg. Som tilbehør er det dessuten poteter, hjemmelaget kålrabistappe, rosenkål, surkål, svisker mm.

De fleste italienere er katolikker, og på kvelden den 24. desember går de til midnattsmesse. Etter at vi har avsluttet kvelden med julesanger (Bjørn la til Anettes sorg ned forbud mot gang rundt juletreet), pakker og julekaker bestemmer Marianne, Håvard og Andreas seg for å gå i kirken for å være med på messen.

Og med bare Anette travelt opptatt med å spille sitt nye Gameboy spill ombord, senker julefreden seg over båten.

2.juledag skinner solen fra skyfri himmel, og ungene drar en tur på stranden. Selv om vannet bare holder 14 grader, tar de på seg våtdraktene og bestemte seg for å bade.

Konsekvensene av 1 time i det kalde vannet melder seg dagen etter. Marianne og Håvard er blitt ganske forkjølet. Heldigvis er det ikke verre enn at de kan reise på Romaturen de hadde fått av oss i julepressang. Etter å ha tilbrakt en hel dag i Vatikanet, overnattet på hotell og opplevd Colosseum dagen etter kom de fornøyde, men fortsatt forkjølte tilbake.

I Italia er det 14 års grense på fyrverkeri. Men aldersgrensen tas like mye hensyn til her, som svært mange andre lover og regler. Følgelig har Anettes penger fått ben å gå på, etter hyppige besøk hos ulike fyrverkeriforhandlere. På parkeringsplassen smeller det sent og tidlig i forskjellige kinaputter, små fontener og annet bakkefyrverki. Ekstra fart på sakene blir det når Andreas har vært med å handle. Han anses som voksen, og da kommer det store fyrverkeriet frem fra skjulestedet bak disken.

Nyttårsaften skulle vi feire sammen med et par av nabobåtene og jeg var med i arrangementskomiteen. Eller som Bjørn utrykte det: jeg var arrangementskomiteen. Vi regnet bare med å bli 12 personer på selskaplighetene, så når alle tok med sin egen mat og drikke, skulle det jo ikke bli så mye å gjøre. Etter hvert som folk kom tilbake fra juleferie, var det stadig flere som ville delta. Det var jo naturligvis hyggelig, og vi var 26 personer som benket oss rundt bordene Andreas, Anette og jeg hadde pyntet i marinaens lokaler. Det ble heldigvis en vellykket nyttårskveld med mye god mat og drikke. Ved midnatt vandret vi til gamlebyen i Gaeta, hvor det skulle være sang, musikk og et flott fyrverkeri. Fyrverkeriet var skuffende og musikken var mest bråk, så vi dro raskt tilbake til båten. Ungene sendte opp litt av sitt eget fyrverkeri før vi la oss.

Klokken 2 lå vi varmt å godt under dynen, og så hørte vi mange smell. Vi tittet ut av takluken og over gamle Gaeta for rakettene i været, eksploderte og laget store lysende ringer som drysset gull, sølv og andre farger fra himmelen.

Så det store fyrverkeriet var ikke før klokken 2. Som Anette stadig sier: alt er annerledes i Italia.

Oppdatert 07.01.03 av Cecilie Simon Husebye

SPONSORER

LUNDE BÅT

KRISTIANSAND

DYREKLINIKK

Vaksine-

klinikken