Messina - Hellas

”Det blåser kun fra en retning i Middelhavet,” fortalte en veteran vi traff da vi første gang entret Middelhavet. ”Rett i baugen.”

”I tillegg”, erklærte han, ”blåser det enten for mye til å gå ut, eller for lite til å seile.”

Etter at han var gått lo vi godt og lenge.

Etter 7 måneder her, kan vi slå fast at fyren dessverre hadde rett.

Det var ikke mye å gjøre i Reggio Calabria, så vi hadde litt skolekjøkken med baking av boller ombord.

Så da vi 05.30 om morgenen forlot Messina med kurs for Rocela Ionica (70 nm unna og første brukbare havn) og seilte sydover i Messinastredet, hadde vi vinden i baugen. Da vi dreide vestover langs Italias fot, hadde vi vinden i baugen og da kysten, og vi dreide nordvestover hadde vi fortsatt vinden i baugen. Nå hadde det i tillegg blåst opp og vi måtte snu å sette kursen tilbake. Etter ca 35 nm og 7 timers seilas fortøyde vi i Reggio Calabria, 5 nm syd for Messina. I Reggio Calabria med sine fattigslige og falleferdige hus, søppel som fløt rundt i gatene og støv som snek seg inn overalt, ble vi liggende værfast i fire dager.

Selv å stå opp før solen (å se soloppgangen er etter min mening en sterkt overdrevet opplevelse) var ikke så ille når vi endelig kunne forlate Reggio Calabria. Etter en lang etappe med motorseiling ankom vi Rocela Ionica og fortøyde i den nesten fullførte havnen (har vært nesten ferdig i flere år). Etter et besøk på havnekafeen for å spise pizza, som her kjøpes pr meter, køyet vi tidlig.

Dagen etter så vi igjen soloppgangen da vi forlot havnen med kurs mot Crotone.

Så var vi værfaste igjen. 6 dager med kulingvarsler og kraftig vind fra nord-øst, og vi lurte på om vi noen gang skulle komme oss videre mot Hellas. Det hjalp ikke på humøret at vi oppdaget at sinkanoden på seildrevet var løst heller. "Akslingen kan skades hvis dere kjører med anoden løs," sa Volvo da vi ringte dem. Ikke var det mulig å skru den fast, og ikke var det mulig å få den av uten å fjerne propellen. Vi bestemte oss for å bruke motoren minst mulig, og ordne problemene når vi ankom Hellas.

Men tross alt var Crotone langt hyggeligere enn i Reggio Calabria og været var bra, med unntak av vinden, så det kunne vært verre.

Endelig snudde vinden mot syd og løyet. Vi heiste seil og satte kursen mot Korfu og Hellas. I fin vind, under en stjerneglitrende himmel og med morilden glitrende i kjølvannet, krysset vi Adriaterhavet. 27. mars kunne vi endelig heise det greske gjesteflagget å si

"arrivederci! Italia" – på gjensyn!

"καλησπέρα! Hellas" – god dag!

Oppdatert 04.04.03 av Cecilie Simon Husebye

SPONSORER

LUNDE BÅT

KRISTIANSAND

DYREKLINIKK

Vaksine-

klinikken