Levkas - Patras

Vi er kommet inn i en ny tidssone, GMT (Greek Maybe Time). Den lille løftebroen inn til Levkas kanal som skulle åpne hver hele time, åpnet bare knappe 20 minutter for sent. Bra til å være her i Hellas.

Marinaen i Levkas forlangte 28 euro natten, så vi bestemte oss for en gratisplass ved bykaien. På kvelden blåste det opp, 55 knop målte nabobåten i de verste kastene. Bak båten kokte sjøen, fenderne ble klemt sammen til millimeter tykkelse og jolla ble reddet på land. Da vi la oss ulte vinden i masten, og det så ut til å bli en urolig natt. Men som så ofte før her i Middelhavet, skjedde værforandringen utrolig raskt. Etter en serie med kraftige vindkast løyet vinden plutselig, akkurat som om noen hadde slått av en bryter. Vi lå og lyttet etter neste vindbyge, men den uteble. Sjøen roet seg raskt og natten ble rolig.

Etter en dag med handling i Levkas by seilte vi til Nidri, lenger syd på øyen. Vi fortøyde langs havnen foran statuen av skipsreder Onassis, som skuet utover mot den lille naboøyen hvor han hadde sitt feriested. Langs havnen lå det tett i tett med barer og tavernaer, og i den kilometerlange hovedgaten med butikker på hver side lå "supermarkeder", suvenirbutikker og enda flere tavernaer og barer fortsatt rolig og ventet på sommerturistene. Flere gater var det ikke i Nidri. Bak husene i hovedgaten strakte åker og dyrket mark seg mot fjellene i bakgrunnen.

Vi fant en liten grønnsaksbutikk inneklemt blant de andre butikkene i gaten. Inne var ingen lys tent. Det var dunkelt og mørkt og luktet gammelt og innestengt. I hyllene sto det hermetikkbokser og glass fra en annen tidsalder.

Eieren, lang og tynn med ansiktet fullt av rynker, smilte et nesten tannløst smil. Han må ha vært minst 90 år. Nå la han fra seg en utslitt kortstokk der kortenes verdi var bortimot utvisket. Han la kabal når det ikke var kunder. Det så ut som han la mye kabal. Vi kjøpte 1 kg poteter, en agurk og noen tomater og han tok i mot pengene med skjelvende hånd. På en stol i en krok satt gamlemor, mager og svart i klærne og overvåket nøye det hele.

Man seiler ikke mellom de greske øyer, uten å gjøre bekjentskap med Oddysevs. Oddysevs var helten i Homers verk Illiaden og Oddyseen. I Illiaden fortelles det om hans krigslist med en uthult hest fylt med krigere som sørget for Trojas fall, mens Oddyseen forteller om alle farene og lidelsene han gjennomlevde på hjemreisen. Ithaca er øyen hvor Odyssevs, i følge Homer var konge ca år 800 f.kr.

Det er mange sagn og myter om Odyssevs og natursligvis er Ithaca full av av dem. Så selv om svært lite virkelig er kjent om helten, hindrer ikke det at man på Ithaca kan se hvor palasset hans var, hvor han hadde skattekammeret sitt osv.

Da vi våknet fredag til strålende solkinn, bestemte Bjørn, Anette og jeg oss for en tur på øyen for å lete etter Arethusas kilde og Korax (ravneklippen), hvor Oddysevs i følge Odysseen møtte sin trofaste slave Eumaneus.

Først gikk vi opp til en liten landsby i fjellsiden ovenfor Vahti. Veien snirklet seg høyere og høyere og da vi endelig kom opp, var det nydelig med frukttrær i full blomst, millioner av markblomster og en praktfull utsikt over øyen og havet. Her var et yrende liv. En gammel dame løp skrikende rundt med en kjepp bland epletrær og grønsaker. Først kom en forskremt kattunge løpende, deretter en grådig kalkun flaksende.

Overalt mellom husene kaklet hønsene og noen geiter med killinger spiste fredelig av det friske gresset. Innimellom, bundet til et tre med kløven lenende mot stammen, sto et esel og tittet på oss med utrolig triste øyne.

Vi fortsatte videre ned gjennom olivenlunder og små vinmarker. Men noen kilde eller klippe fant vi ikke, så til slutt snudde vi. En gammel mann lette etter noe i veikanten. Vi stoppet, men han kunne ikke engelsk. I stedet viste han oss sin lille hemmelighet. En neve nyplukkede ville asparges.

Itacha.

Lørdag 12. april gikk seilasen til Patras i innløpet til Korintfjorden. Etter fred og ro på de Ioniske øyene, trengte vi et par dager med litt storbyliv før vi fortsatte reisen videre mot Korintkanalen.