Athen - Korfu

Fra Aigina tok vi fergen til Pireus, Athens havneby. Etter mange uker med fred og ro blant de greske øyer, slo bylarmen mot oss da vi forlot fergen og beveget oss inn i byen. Det var biler, busser, motorsykler og mennesker alle steder. Eksos, støy og nye inntrykk overalt.

Vi tok lokaltoget til Akropolis. Heisekranene sto plassert overalt på området og templene var innpakket i stillaser. Det ødela inntrykket noe, men annet er det ikke å vente når Athen forbereder seg til storinnrykk av turister og mediefolk til sommerolympiaden 2004.

Etter et kort besøk i gamlebyen tok vi ganske utslitte lokaltoget til Pireus og en tidlig ferge tilbake til Aigina. Vi må nok venne oss til storbylivet igjen.

16. mai forlot vi Aigina tidlig og satte kursen mot Korintkanalen hvor vi måtte betale nye 100 Euro og vente nesten 3 timer på å komme gjennom. Vi ankom Galaxidi rett etter mørkets frembrudd.

17. mai ble behørig feiret. Et stort norsk flagg ble heist opp i masten,  "Ja vi elsker" ble avsunget, om ikke akkurat rungende så i alle fall ytterst falskt nede i salongen (Det er grenser for hva man skal utsette andre mennesker for) og ungene besøkte hyppig den nærmeste iskremkiosken.

Til lunch ble bordet dekket med norske farger og det var koldtbord med rømmegrøt, spekeskinke, norsk røkelaks og mye annet godt. Andreas hadde bakt en deilig bløtekake fylt med ferske jordbær. Det var bare synd magen ble mett før øynene.

Etter overnatting i Trezonia satte vi kursen mot Messalongi. På veien bestemte vi oss for et kort stopp i middelalderbyen Navpaktos.

20. mai satte vi kursen mor Sami på Kefalonia.

Vi oppdaget at turisttrafikken var økt betraktelig siden vårt forrige besøk på de Ioniske øyene. Overalt hørte vi engelsk og tysk, der vi spaserte langs suvenirbutikker og tavernaer på Sami. 

Dagen etter dro vi ut til en liten bukt 4 nm nord for Sami. Her fikk vi være helt for oss selv, og med strålende sol fra en skyfri himmel og 24 grader i vannet hadde vi en deilig formiddag med sol, bading og snorkling.

I Ag. Eufimia på andre siden av fjorden ble vi virkelig minnet om at turistsesongen var begynt. Tre flotiljer med charter båter ankom havnen og gjorde livet utrygt for seg selv og andres ankere og skrog der de forsøkte å ankre og legge til langs kaien.

I Eufimia møtte vi en "Dragonsinger", en canadisk båt med 3 barn og "Noornot" med våre gamle seilervenner (Deb, Steve, Danny 13år, Adam 11 år og Sarah 7 år) om bord. Nå ble det full fart fra tidlig morgen til sen kveld for ungene som hadde behov for sosial omgang med jevnaldrende.

Vi fikk allikevel tid til en tur til Melissani, en underjordisk sjø med en grotte.

Den utgravde gangen gikk bratt nedover mot sjøen, der små båter lå og ventet på oss. Vi klatret om bord i en av dem og ble rodd ut på sjøen av en eldre mann i dressbukse og skjorte. Med kraftig stemme underholdt han oss med en lokal vise, vi har hørt en del som synger renere, som ekkoet fra veggene i hulen. Innimellom avbrøt han seg selv og fortalte på gebrokkent engelsk om den underjordiske elven med saltvann fra havet som renner fra vest siden av Kefalonia, gjennom den underjordiske innsjøen og ut i havet ved Sami.

Grotten var 150 m dyp og hadde lange stalaktitter som hang som istapper fra taket eller dannet spøkelsesaktige figurer langs veggene. Deler av taket hadde rast ned og slapp inn lys. Sangen, det dunkle lyset og flaggermusene som hang mellom stalaktittene og av og til slapp seg løs og fløy lavt over vannet, gjorde stemningen eventyraktig og trolsk.

Vårt siste stopp på Kefalonia ble Fiskardo på nordenden av øyen. Da vi seilte inn i havnen lå det allerede fullt av seilbåter langs kaien, men fortsatt var det heldigvis noen ledige plasser. Vel fortøyd kunne vi sette oss ned på en av de mange tavernaene langs bryggekanten og se på strømmen av seilbåter på vei inn havnen. Fiskardo er en populær havn, kanskje først å fremst fordi den med sine pastellfargede murhus som omkranser den lille havnen, er den eneste landsbyen på Kefalonia med sin opprinnelige bebyggelse intakt. Et voldsomt jordskjelv i 1953, ødela nemlig mesteparten av bebyggelsen på de Ioniske øyene og rammet Kefalonia spesielt hardt.

29. mai vinket vi farvel til "Noornot" og satte kursen nordover. Etter på en natt på Gaios på Paxos, fortøyde vi på Govia marina på Korfu.

Etter et par dager med handling, småreparasjoner på båten og bading i marinaens svømmebasseng, satte vi kursen vestover mot Italia. 2 måneders øyhopping i Hellas var ugjenkallelig slutt.

Oppdatert 02.06.02 av Cecilie Simon Husebye