Logo_Phonzo  
         

               

 

 

Reiserute
Reisebrev
Fakta
Planlegging
Økonomi
Linker
Gjestebok

 

 

Kobas - Split

I alle våre notater fra andre seilere var Kobas beskrevet som "not to be missed". 
Kobas er en gammel fiskelandsby som engang huset 60 familier . I dag er det bare en håndfull innbyggere igjen, og om sommeren er det to tavernaer, hver med gjestebrygge  og mulighet for overnatting her. 14. juni seilte vi inn i den lille bukten og ble møtt av to karer som holdt et ankringstau i den ene hånden og vinket energisk for å tiltrekke seg vår oppmerksomhet med den andre. Vi satte kursen mot tavernaen innerst i bukten og fortøyde.
Som så mange andre steder i Kroatia, har tavernaene gratis bryggeplass, (og til og med med gratis strøm) for å tiltrekke seg kunder.
Vi bestemte oss for å kose oss med et lite glass kald, lokal hvitvin i varmen. På vei langs bryggen mot bordene som var plassert koselig i skyggen langs stranden  kunne vi se nettene med sjømat som hang friske og ventet på middagsgjestene.
Senere på kvelden var vi tilbake for middag. Siden vi ikke er spesielt glade i sjømat bestilte vi hver vår deilige oksefilet i stedet, noe vi ikke angret på.
 
Dagen etter hadde vi tenkt å ta båten til Ston, for å se på festningen og festningsmuren der. Muren skal nemlig være den lengste i verden, nest etter Den kinesiske mur. Nico, eieren av tavernaen anbefalte oss og la båten ligge igjen i Kobas og ta jollen inn. Heldigvis fulgte vi rådet hans, for havnen i Ston var varm og ukoselig, med vann som overhode ikke fristet til et bad.
Selve Ston var også en skuffelse, det mest fascinerende var faktisk alle slangene som svømte og jaktet i elven som rant i utkanten av byen.
På øyen Mljet besøkte vi Okuklje, hvor vi bare overnattet og Polace. Polace er et naturreservat, som alle amerikanere vi har møtt har priset opp i skyene. Der vi vandret langs skogsveiene under furutrærne, eller satt og så på krusningene på saltvannsinsjøen, var det bare temperaturen på over 35 grader som minnet oss om at vi ikke var i Norge.
Marco Polo startet på slutten av 1200 - tallet sine ekspedisjoner til fremmede land fra Korcula.  Da vi onsdag 18. juni seilte inn mot middelalderbyen med sine grå murstenshus, festningsanlegg og kirkespir, hadde vi sannsynligvis den samme utsikten  som Marco Polo hadde, da han vinket farvel. Men han slapp ganske sikkert unna restaurantene, suvenirbutikkene, gullsmedene og alle turistene der han vandret langs trange steinlagte gater for over 700 år siden.

 
 Nasjonaldrakt
 Pinseopptog
 
Med temperaturer i luften på over 35 grader og nesten 30 grader i vannet, bestemte vi oss for noen dager med bading og soling. Vi ankret i Uvala Luka, en koselig bukt ved Peljesac og Srida ved Scredero. Vi  våknet søndag morgen i Srida til surret av veps og bier som invaderte båten på jakt etter søtsaker. Vi bestemte oss for å heise anker å dra, og heller spise frokost underveis.
Otok Sveti Klement er en øy med utallige bukter og ankringsmuligheter.
Vi fant oss en liten bukt, kastet anker og hoppet uti. Til lunch fikk vi summende besøk igjen, av en mengde gul og svartstripede, små ubudne gjester. 
Vi forlot bukten raskt og dro videre mot Stiniva på Hvar, hvor vi fortøyde bak moloen. Endelig var vi kvitt de bevingede små plageåndene.
Etter frokost mandag morgen ikledde vi oss dykkermaske, snorkel og svømmeføtter og plasket rundt blant fisk med forskjellige former og farger i Adriaterhavets akvarium.
 
24. juni startet Croatian rendevous, med ca 20 båter fra USA, England, Australia og New Zealand, i tillegg til oss fra Norge. Her var sosiale aktiviteter som spillekvelder (vi har lært Mexican train, et morsomt domonospill), piknik, sightseeing, vinsmaking og mye annet.
Vi var med på det meste. 
 
Starigrad
Utsikt mot Jelsa
Vrboska
Jelsa
 

 

Men kanskje aller viktigst (Anette har hatt nedtelling i lengre tid), vi fikk Norgesbesøk. Kine (13 år), Gerd og Øystein, våre gode naboer, kom for å være sammen med oss en uke.
Sammen med Øystein Gerd og Kine, dro vi søndag 29.juni videre. På veien stoppet vi ved Dugirat ved Bol, en liten landtunge med en nydelig badestrand. Der badet og koste vi oss et par timer før vi satte kursen mot til Milna

Split er den nest største byen i Kroatia, og mandag fortøyde vi i marinaen for et 3 dagers besøk.

 

Vi brukte dagene til å vandre rundt i gamlebyen. Temperaturen var nesten uutholdelig, men imellom alle severdighetene kunne vi heldigvis avkjøle oss med iskalde halvlitere (ekte halvlitere) til 12 kuna og cola (0,25 l) til 10 kuna. Hvis Andreas snart begynner å like øl, kan vi faktisk spare en god del penger...
Sentralt i gamlebyen ligger Diocletians palass, bygget ca 300 år e.kr av den romerske keiseren Diocletian. Sentralt i palasset bygget keiseren sitt mausoleum. 300 år etter hans død, ble palasset befolket av kristne flyktninger som kastet Diocletians sarkofag ut, omgjorde mausoleet til en kristen katedral, St. Domnius kirke (senere St. Lucys kirke), og  installerte i stede små kister med restene etter sine tidligere kristne martyrer i katedralen. Ironisk nok hadde disse helgenene blitt henrettet av Diocletian i 304 e.kr. Nå kan skjelettrestene beskues i katedralens skattekammer (slikt gjør inntrykk på en 10 - åring og 13 - åring fra Norge), sammen med gamle religiøse symboler, seremonielle effekter og utslitte prestekjortler. 
Kjelleren i Diocletians palass er full av små butikker beregnet på turister.
 
Utsnitt fra valnøttsdøren utskåret i 1214, i katedralen som nå har navnet St Lucys kirke.
Etter en koselig uke, som så altfor fort tok slutt, reiste Kine, Gerd og Øystein onsdag 2. juni  tilbake til Kristiansand via Dubrovnik, mens vi seilte videre nordover. 

 

Oppdatert 04.07.032 av Cecilie Simon Husebye

SPONSORER

LUNDE BÅT

KRISTIANSAND

DYREKLINIKK

Vaksine-
klinikken